Et utvalg barnehageansatte fra de tre prosjektkommunene har svart på tre spørsmål: hva er bakgrunnen din, hva liker du best med tett på-prosjektet og hva er det mest utfordrende med å jobbe etter modellen? Les svarene her!

Ruth Karin - pedagogisk leder ved barnehage i Trondheim

Bakgrunn:

Jeg er utdannet førskolelærer med videreutdanning i pedagogisk arbeid på småskoletrinnet. Jeg har jobbet 30 år med barn og unge i ulike aldersgrupper. Jeg har erfaring som styrer i barnehage, lærer i grunnskole, miljøarbeider i vgs. og pedagogisk leder i barnehage for barn med nedsatt funksjonsevne. Jeg har lang erfaring med å jobbe tverrfaglig sammen i team med spesialpedagoger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og barnepsykologer. Jeg jobber nå som pedagogisk leder ved en friluftsavdeling for de eldste førskolebarna.

Hva liker du med tett-på prosjektet?

Jeg har savnet at det tar kortere tid fra man melder bekymring rundt et barn, til observasjoner og videre oppfølging har kommet i gang fra PPT. Vi vet hvor viktig det er med tidlig kontakt med PPT for å samarbeide tverrfaglig slik at foreldre og barnehage kan sette inn tiltak tidlig i hverdagen rundt barnet. Min erfaring er at felles møter med foreldre, barnehage og PPT kan bidra til å se saken fra ulike innfallsvinkler. Det gir oss igjen mulighet til å prøve andre tiltak rundt barnet som kan gjøre hverdagen til barnet i barnehagen bedre. Det trenger ikke alltid være de store endringene i hverdagspraksisen til barnehagen som fører til positiv utvikling for barn. At tiden kortes ned før det kommer fagekspertise inn og har møte med foreldre og barnehage for å kunne veilede og samarbeide om hvordan man kan hjelpe og støtte barn vi ser har ulike utfordringer, er jeg selvfølgelig glad for. Det er det mest positive med tett-på prosjektet tenker jeg.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett-på modellen?

Vi har fremdeles en praksis som stiller høye krav til dokumentasjon, og bruker mye tid på interne meldeskjema og skriv rundt barnets utfordringer, på linje med de pedagogiske rapportene vi skrev tidligere. Det er tid borte fra mange barn som trenger flere voksne i hverdagen sin. Med lav bemanningsnorm i barnehagen og stort sykefravær, betyr det at mange barn ikke får det de har krav på av voksentetthet. Det kan derfor oppleves som om man er "langt-fra" barna i perioder, istedenfor Tett på.

Unni - spesialpedagog i barnehage i Aurskog-Høland

Hva er bakgrunnen din? 

Jeg har de siste 16 årene jobbet i 100% stilling som spesialpedagog i barnehage for Aurskog-Høland Kommune. Jeg ble ferdig utdannet førskolelærer i 1988, og tok spesialpedagogikk 1 og 2 på HiA i 2009-2011.

Hva liker du med tett på-prosjektet?  

Det jeg har likt best ved å være med i Tett på-prosjektet er møtene vi har hatt i prosjektgruppa. Dette er en tverrfaglig prosjektgruppe som har barnehagebarn i fokus. Ledere og spesialpedagoger fra de to prosjektbarnehagene er med, en ansatt ved PPT, leder av helsestasjon, leder for Oppvekststab og pedagogisk tjeneste og enhetsleder Oppvekst og barnevern. Vi har hatt mange kreative og nyttige diskusjoner på tvers av faggrupper, og da mest om «laget rundt barnet» og hvordan vi kan organisere PPT tettere på barnehagene. Det har tatt tid å få i gang en prøveordning i barnehagene da det har vært mangel på ansatte i PPT, og barnehagene har vært sikret på en annen måte enn skolene i og med at vi allerede har spesialpedagoger i barnehagene. Nå har vi utarbeidet en prøveordning som vi skal sette ut i livet denne høsten, og det skal bli spennende å være med på.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

Det som har vært mest utfordrende har vært – hvordan få til en ordning der PPT er ute i barnehagene/er tett på, uten at man blir gående «oppå hverandre» eller gjør jobben dobbelt? Da vi allerede i mange år har hatt spesialpedagoger ansatt i barnehagene, og vi har hatt et veldig nært samarbeid med PPT fra før, har vi diskutert mye rundt dette. Vi har pleid å ta en telefon eller skrevet en e-post og har fått svar/bistand fra PPT stort sett med en gang, og har ikke hatt noe ventetid på mange år.

Sissel - barnehagelærer i barnehage i Steinkjer

Hva er bakgrunnen din?

Jeg var ferdig utdannet barnehagelærer i 1994. Har jobbet i både private (18 år som ansatt og medeier) og kommunale barnehager siden. De siste 2 årene har jeg jobbet i en 4-avdelings kommunal barnehage, på storbarn.

Hva liker du med tett på-prosjektet?  

Tett på prosjektet har vært veldig positivt for min del. PPT har fått et «ansikt» som det er lettere å ta kontakt med, både for oss og foreldrene. Det behøver ikke være de store sakene, men ting som du lurer litt på eller har en magefølelse på. PPT har blitt en drøftingspartner og terskelen for å ta kontakt er lav. Det har vært godt og få blikk utenfra og hatt noen å reflektere/drøfte sammen med. Dette gjør at eventuell videre kontakt med andre instanser kommer tidligere i gang (tidlig innsats). Jeg har opplevd det berikende at PPT har vært til stede og observert både enkeltbarn, grupper og organisering. Siden de har hatt fast dag på barnehagen har det vært enkelt å bare stikke innom for å be om råd og drøfte små ting.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

Utfordringene har vært når flere ønsker observasjoner/drøftinger fra PPT samtidig. Da kan det gå litt tid før det blir vår tur, men det har ikke vært noe stort problem. 

Kari - pedagogisk leder i barnehage i Steinkjer

Hva er bakgrunnen din?

Jeg er utdannet barnehagelærer (da førskolelærer) og har i mesteparten av min karriere drevet egen privat barnehage, der jeg var styrer og pedagogisk leder. Nå ansatt i Steinkjer Kommune og jobber som pedagogisk leder på småbarnsavdeling.

Hva liker du med Tett på-modellen?

Lav terskel for å ta kontakt som gjør at man føler at det er greit å spørre om "små" ting (gråsoner) og på den måten kan få vurdere ting man lurer på i forhold til barna. Vi får også råd og tips til hvordan vi kan styrke barn som kanskje sliter litt med noe, eller ligger etter i utvikling, uten at de er trenger henvisning til PPT. Dette gjør at vi trolig får hjulpet flere barn med deres utfordringer tidlig.

Vi får mulighet til å sikre at vi har god kvalitet på den jobben vi gjør for alle barna, og for de som trenger litt ekstra. Når det kommer noen og ser oss med nye øyne, stiller konstruktive spørsmål og kommer med råd økes den faglige bevisstheten hos hele personalet.

Det krever ikke mye forarbeid i form av pedagogiske rapporter.

Det er lett å ta kontakt for å diskutere ting og avtale observasjoner når vi måtte ha behov for det da fagpersoner er på huset, kjent og tilgjengelig.

Fagpersonene i Tett på letter veien til andre faginstanser når det er nødvendig.

Fagpersonene i Tett på har vært på foreldremøter og fortalt om seg selv og prosjektet. Det ufarliggjør dem for foreldrene og det blir enklere for foreldrene å ta kontakt om de føler behov for det. Det er også enklere å for personalet i barnehagen å få samtykke i observering av enkeltbarn.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

På vår barnehage har vi strevd litt med å finne ut hvordan vi skal jobbe med Tett på. Først ble det bestemt at PPT skulle konsentrere seg om enkeltavdelinger med barn med store behov. Dette gjorde at de ble litt fjerne for de andre avdelingene. Etter et halvt år ble dette evaluert, og vi valgte å be dem om å være litt over alt. Dette gjorde det enklere for alle pedagogene å ta kontakt. Flere meldte om at de ønsket observasjoner og/eller veiledning.

På slutten av barnehageåret hadde PPT et stort press på å få skrevet saker internt. Da valgte de å sitte mer på egne kontorer på rådhuset og barnehagen kunne ta kontakt når det var ønskelig. Da ble PPT litt fjerne for pedagogene, terskelen for å ta kontakt ble også høyere. Nå er planen videre at foreldrene skal få ta direkte kontakt med dem også.

Jeg håper at denne modellen skal gjøre veien fra at vi oppdager behov hos barn til at barna får den hjelpen de trenger enklere og raskere. Det er ikke tilfelle nå. Ved å jobbe med denne modellen bør det være enkelt for PPT å lage en sakkyndig vurdering raskt.

Pedagogene i barnehagen må bevisst og aktivt bruke ressursen disse fagpersonene har. Noen kan tro at det kun er de barna som har store og krevende utfordringer som skal nytte godt av denne ressursen. Men jeg mener at det nesten er mer viktig å bruke fagpersonenes kunnskap i å avgjøre mer diffuse saker.

Det hadde vært fint å fått bruke fagkunnskapen, øynene utenfra, til å se konstruktivt på barnehagens organisatoriske løsninger.