Et utvalg PPT-ansatte fra de tre prosjektkommunene har svart på tre spørsmål: hva er bakgrunnen din, hva liker du best med tett på-prosjektet og hva er det mest utfordrende med å jobbe etter modellen? Les svarene her!

Reidun

Jobber i: Aurskog-Høland

Hva er bakgrunnen din?

Jeg har en mastergrad i pedagogikk med studieretning utdanning og oppvekst. I tillegg har jeg tatt alle fagene i masterstudiet «rådgivingsvitenskap» ved NTNU, men siden jeg begynte som PP-rådgiver i Aurskog-Høland 04.01.22 prioriterte jeg jobben fremfor å fullføre denne masteroppgaven.

Hva liker du best med tett-på-prosjektet?

Det jeg liker best med tett-på-prosjektet er det tette samarbeidet jeg har med skolen. Jeg jobber veldig tett med ledelsen og vi snakker mye om hvordan vi best kan tilrettelegge for at flest mulig skal få god tilpasset opplæring.

Jeg synes også det er veldig givende å få samarbeide tett med lærerne. Ved å være tett på skolen og lærerne blir man godt kjent med hvilke tilrettelegginger som er mulig å få gjennomført på det aktuelle trinnet. Dette gjør veiledningen mer «skreddersydd», og man unngår å skrive en sakkyndig vurdering som er full av tiltak som allerede er testet ut.

Jeg er også veldig fornøyd med at vi stadig får et tettere samarbeid på tvers av tjenester i kommunen, og har stor tro på at dette vil føre til at barn får nødvendig hjelp tidligere.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett-på-modellen

Det jeg opplever som mest utfordrende er å prioritere tiden riktig. Jeg synes det er veldig givende å jobbe på systemnivå, men det er viktig at også enkeltsakene får nok plass.

Det kan også oppleves som litt vanskelig å oppfylle forventningene. Lærerne er informert om at jeg er på skolen 60% av tiden, og dette høres veldig mye ut. Allikevel må man prioritere de klassene som har størst utfordringer og noen lærere/klasser har dermed fått litt mindre oppmerksomhet enn det som kanskje er ønskelig.

Lena

Jobber i: Steinkjer

Hva er bakgrunnen din?

Jeg er utdannet logoped, med førskolelærerutdanning i bunnen og mange år i barnehage før jeg begynte i PPT for 7 år siden.

Hva liker du med tett på-prosjektet?

Det er at jeg blir godt kjent med organisasjonen og menneskene i den. Blir kjent med holdninger, fokusområder, relasjoner og strukturer. Med tiden tror jeg dette vil gjøre det lettere å jobbe på systemnivå og ha mindre fokus på enkeltindivid.

I tillegg gjør tett på-modellen at vi i PPT kommer tidlig i dialog med barnehage og skole, noe som gjør at vi kan bidra med å se saken fra flere sider og tidlig prøve ut små grep som kan gjøre hverdagen lettere for barna i barnehage og skole.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

Det er å finne tid sammen med de ansatte ute på enhetene til å samarbeide. Det er lett å få til observasjoner og kartlegginger, men samarbeidet og veiledning i etterkant er det vanskelig å finne tid til hos de ansatte.

I tillegg er det utfordrende i forhold til egen arbeidsfordeling. Vi har en liten del av stillingen inn i prosjektet, og det å jobbe etter tett på-modellen tar mer tid enn det som er avsatt. Man blir godt kjent med alle ansatte og de utfordringer de står i, og det kommer da mange forespørsler om bistand fra PPT. Utfordringen da er å begrense tiden man skal være tett på, for å få utført øvrige oppgaver i PPT som gjelder resten av stillingen.

Ingrid

Jobber i: Steinkjer

Hva er bakgrunnen din?

Jeg er barnehagelærer i bunn, har en master i spesialpedagogikk, veiledningspedagogikk 1 og 2 fra Nord universitet. Organisasjonsutvikling og endringsarbeid fra Nord. Jeg har jobbet i barnehage i flere år som pedagogisk leder og spesialpedagog, 9 år i PPT.

Hva liker du med tett på prosjektet?

Fint å kunne være tett på enhetene og bli kjent med personalet og enheten i sin helhet, jobber med å bygge tillit og relasjon slik at man får mulighet til å drøfte problemstillinger som dukker opp og det enheten har fokus på. Det blir et tilbud som er mer lavterskel og at man kan bidra på et lavere nivå enn slik praksisen har vært tidligere.

Målet må være å se hele organisasjonen som en helhet og jobbe enda mer på system. Det er tidkrevende men spennende arbeid. Viktig med god dialog med ledelsen. Som PP-rådgiver kan man være en sparringspartner for systemtanken på enhetene som gjør at man kan være med å støtte enhetene i kurs, retning og fokus.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

Tiden som brukes på prosjektet, og det å kunne prioritere andre arbeidsoppgaver som PPT har som man kan oppleve "haster mer".

Jeg opplever at det er fravær av struktur på hvordan dette arbeidet skal gjennomføres, og at dette har vært opp til hver enkelt PP- tjeneste.

Det er utfordrende å finne en struktur som passer PPT og enhetene. Barnehagene og PPT er ikke vant med å jobbe så tett på. Vi har prøvd ut måter å jobbe på og evaluert det i etterkant for å finne en kurs/retning, det har tatt tid . Det tar tid å jobbe seg inn og bli kjent.

Julia

Jobber i: Trondheim

Hva er bakgrunnen din?

Jeg er utdannet spesialpedagog, og har tidligere jobbet i skolen som vikar og spesialpedagog. Jeg har jobbet ved PPT Heimdal i ca. 2 år og har ansvar for elever fra 1.trinn-10.trinn.

Hva liker du med tett på-prosjektet?  

Jeg liker å jobbe tett på skolen, da man blir bedre kjent med systemet på de ulike skolene samt at man har mulighet til å skape gode relasjoner med både lærere, ledelse og bli et kjent ansikt for foreldre og elever. Tett på har vært med på å synliggjøre PPT sin rolle som veiledende instans, og ikke bare noen man tilkaller om det er behov for en sakkyndig vurdering. Tilstedeværelse ute på skolene en dag i uken gir også mulighet til å komme tidlig inn, og bistå skolen i tiltaksutprøving på et tidlig tidspunkt, og ikke minst være med å drøfte effekten av dette. En har også mer tid og mulighet til å rette et større fokus mot system og tiltak som kan favne flere.

Liker også svært godt at denne måten å jobbe på har stor påvirkning på kvalitet av sakkyndig vurdering, da tiltakene er her-og-nå rettet og man har gjerne god kjennskap til eleven før det blir henvist, og man har allerede startet en prosess. Å skrive en sakkyndig vurdering for elever som det har vært jobbet med over lengre tid (tidlig inn), er en drøm å skrive kontra sakkyndige vurderinger der man ikke kjenner til verken eleven eller skolen i særlig stor grad.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

Tett på- prosjektet krever en tilstedeværelse på en dag i uka pr. enhet. Dette skaper noen utfordringer da de fleste saksbehandlere gjerne har 2-3 skoler man følger opp. Det gir lite tid til internt samarbeid, kollegadrøft og man mister en stor del av fellesskapet i PP-tjenesten. Ofte ser jeg kun mine kollegaer 1 gang i uka, de dagene vi har fellesmøter. Ellers er vi over alle hauger og sjeldent å se samtidig på kontoret. Dagene ute på enhet er ofte "smekk-fulle" av avtaler, observasjoner, samtaler og møter, som i enkelte dager gir lite rom for en pust i bakken og en 20 minutters lunsj. Det stilles også et større krav til "oversikt", da vi nå ikke lengre bare skal ha kontroll på henviste saker, men også saker der man jobber tidlig inn, og generelle bekymringer skolen har rundt elever.

Synne

Jobber i: Trondheim

Hva er bakgrunnen din?

Jeg har universitetsbakgrunn, med hovedfag i pedagogikk. Har tilleggsutdanning i spesialpedagogikk og nevroutviklingsforstyrrelser m.m. Jeg har jobbet som assistent og ekstraressurs i barnehage i en periode, og jobbet i PP-tjenesten i 10 ½ år og i Heimdal i 10 år. Jeg jobber med de yngste barna, barnehagebarn, men kan følge enkelte barn litt oppover i skolen.

Hva liker du med tett på-prosjektet?  

Det å få være så mye ute på enhetene gjør at vi blir godt kjent med enhetene. Det å bli godt kjent med ledelsen og personalet er en styrke, og terskelen for å ta kontakt begge veier blir lavere. Vi får også innsikt i kompetansen som er i barnehagene og i den enkelte barnehageklynge. Å være tett på gir mulighet til å komme tidlig inn i prosessen rundt barn som strever, og til å være tett på i kontakt med foreldre for å trygge dem i arbeidet vi gjør eller eventuelt skal gjøre. Tett på gir nye muligheter for systemarbeid, råd og veiledning, og utprøving av tiltak, både med tanke på enkeltbarn, men også med tanke på systemarbeid på ulike nivåer. Det er viktig at enhetene kjenner oss, vet hvem vi er og hva vi kan bidra med. Det blir lettere å ta kontakt og fremme samarbeidet mellom barnehagen og PPT overfor foreldrene, slik at foreldrene ikke blir bekymret når det blir nevnt "Barnehagelaget" eller PP-tjenesten. I den forbindelse vil vi delta på foreldremøter til høsten for å vise oss frem. Å være tett på oppleves som veldig positivt, og vi er på god vei.

Hva er det mest utfordrende med å jobbe etter tett på-modellen?

Størrelsen på barnehageklyngene kan være en utfordring. Det er mange voksne og barn i hver klynge og mye å forholde seg til. Dette krever en annen grad av oversikt. Mye farting mellom barnehagene gir litt slitasje på det å være tilgjengelig til enhver tid. Jeg opplever at det går på bekostning av lovpålagte oppgaver som sakkyndighetsarbeid. Tid og tilgjengelighet henger ikke helt sammen. Hittil har det vært en større etterspørsel fra barnehagene enn det det er ressurser til. Mye utetid medfører også lite felles tid med kolleger og begrenser kollegialt fellesskap og støtte, samt mindre tid til faglig utvikling. Det oppleves som å være i et krysspress mellom utetid og tett på, og det å få gjort lovpålagte oppgaver og ha tilhørighet i en faggruppe. Dette medfører en følelse av utilstrekkelighet og stress. Slik er det per nå, og det vil sikkert være slik en stund til, men målet er å komme over en kneik slik at man kan jobbe mer direkte i sakene som oppstår - og være tidlig inn og tett på.